Blogginnlegg 1
Pc med
internettilkobling er selve kjernen til muligheter og utfordringer i
skolesystemet.
Hvordan skal
vi utforme og utvikle den digitale skolebenken? For å kunne se hindringene, så må
vi skjønne oss på og forstå hvem nettgenerasjonen er. Er vi godt nok forberedt
til å ta i mot dem og få ut de ressursene de sitter med gjennom digitale
verktøy i opplæringen? Nettgenerasjonen
En ny generasjon har kommet, nettgenerasjonen. De har vokst opp med pc, nettbrett og internett og de skal oppdras av personer som har lært dette i voksen alder. På sett og vis har teknologien blitt «usynlig» eller selvfølgelig. De snakker ikke om teknologien men bruker den.De er pålogget hele tiden og det er blitt deres verden. Internettilgangen har gått fra web 1.0 til 2.0. Dette byr på mange muligheter til å involvere seg mer, blir mer effektiv, delta, undersøke ting, diskutere og lære mer. I en verden med ny teknologi blir det lettere å omgås mennesker fra hele verden. Vi får en verdensomspennende ungdomsgenerasjon som stadig blir mer homogen. Det er blitt større likhet blant ungdom. Likheter i oppførsel, holdninger og normer.
Befinner elev og lærer seg på to vidt forskjellige planeter?
Grunnleggende ferdigheter
Å kunne
bruke digitale verktøy er kompetansemål som er integrert i alle læreplaner. En hindring kan være hvor mye legger
skolen elle lærer vekt på disse kompetansemålene? Vi kan oppleve at elevene
ikke er så motiverte for disse ferdighetene. Det angår liksom ikke dem. De har
ingen verdi. Motivasjon og verdi henger sammen. John Hattie mener at det må
være krystallklart for elevene om hva de skal lære. Jo tydeligere lærer gjør læringsmålene
desto mer sannsynlig er det at elevene engasjerer seg. Det er her superlæreren
bidrar og møter elevene der de er og skaper en forståelse for hvor viktig disse
ferdighetene kan være for fremtiden. Vi kommer ikke bort fra læreplanen
og digitale ferdigheter. Senter for IKT i utdanningen gir gode muligheter for å jobbe med utvikling av digitale
ferdigheter i skolen.
Et satsingsområde
Hindringene
kan oppstå i alle ledd. Skoleeier og ledelsen i skolen kan være en hindring. Det
kan være at det ikke er et satsingsområde fra skoleeier eller skoleledelsen sin
side. Dersom skoleeier har den digitale skolen som et satsingsområde er det
viktig å kartlegge hvor skolen står i forhold til IKT. Å analysere er viktig
for å unngå enkle løsninger. En
helhetlig plan er viktig for å unngå for mange ad hoc
løsninger. Er skolen klar i alle ledd til skolestart? Har alle passord
for å komme inn på nett? Har lærer testet ut det digitale verktøyet i forkant
slik at han/hun er godt forberedt til timen? Dersom ikke mister vi tid, og
elever kan miste motivasjon og troen på lærer og skolen. Dette skaper ingen
trygghet og forutsigbarhet for elev og lærer, og skolen ser ikke dette i en
større pedagogisk kontekst. Hattie sier at trygghet, motivasjon og gode
relasjoner er av de viktigste faktorene for høy læringseffekt.
Endringer
Folk liker
endringer. Gi en gammel mobil eller en gammel skrivemaskin til en lærer, ville
han tatt den i bruk igjen? Nei, det tror jeg ikke. Men det å endre seg selv er
noe vi ikke liker. Assimilering går greit mens akkomodasjon er mer krevende.
Jeg kan nikke og høre på endringene som skal skje, men når det blir min hverdag
blir det mer krevende. Hattie snakker om at lærere må være endringsagenter for
sine elever og det bør ledere også være overfor sine lærere. Ledere må
engasjere og motivere, støtte og oppmuntre slik at lærer kan føle seg trygge og
ha mot til å gå utenfor sin komfortsone og prøve nye ting. På denne måten kan
en møte velvilje og motivasjon istedenfor motvilje og frustrasjon.
Kompetanse
Kompetanseheving
kan bli en hindring dersom skolen ikke har oversikt på hvilke kompetanse lærerne
har og hvilke muligheter for påfyll som finnes. Gjennom MOOC (hva er MOOC?) kan
lærere øke sin kompetanse innenfor eksempel IKT i Utdanningen. MOOC kan kalles en distruptiv teknologi. Ny teknologi kommer på
banen og gammel teknologi tas bort. Den er så banebrytende at eksisterende
teknologi blir irrelevant. Dersom skoleeier, ledere eller lærere ikke følger
med og har oversikt på hva som skjer av utvikling, vil skolen raskt falle av og
ligge etter som kan være med å hindre god bruk av IKT i utdanningen.
En digital virksomhetsplan
Gjennom PULS har skoleledelsen
tilgang på et systematisk ikt-verktøy for analyse og oversikt over behov og
tiltak. Det kan bli enklere å få
oversikt på prosesser for pedagogisk utvikling på skolen – en finner ut hvor
skoen trykker og setter seg mål for endring og forbedring. Virksomhetsplanen
har blitt digital. Er det bare det som har skjedd? Istedenfor at
virksomhetsplanen blir liggende i en skuff, så ligger den nå tilgjengelig via
en portal på pc-en? Dette kan være en stor hindring og det er nettopp dette som
kan være forskjellen på en skole i endring, en skole som utvikler seg med en
ledelsesform som bruker PULS for det det er verdt og jobber strategisk og
analytisk med endring og forbedring.
Satsing på
IKT – bør basere seg på en bevisst analyse av utfordringer knyttet til behov.
Hva er det
da som mangler? Hvordan står det til med lærernes kompetanse innen ikt? Hvordan
står det til med lærernes evne og vilje til å prøve ut mulighetene i den nye
teknologien?
Vi kan ikke
gi medisinen før vi har stilt diagnosen. Når diagnosen er stilt så kan vi
bestemme type medisin og dosering.
Litteraturliste:
Tapscott, Don 2009. Grown up digital. Forlag Mc Graw Hill
Hattie, John 2013. Synlig læring - for lærerere. Forlag Cappelen Damn
