Skolen i digital utvikling

Blogginnlegg 2

 Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Hvordan bli en 2.0-skole?

Verden er i stadig utvikling, og den beveger seg inn i et informasjonssamfunn der teknologi og innovasjon har en stadig større betydning.

Sett i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, er eleven gjort om til kunder og læreren til selger. Kunnskapssynet er at eleven lærer for å bli mer produktive. Vitenskapelig kunnskapssyn dominerer. Men vi bør passe oss for å tenke at eleven enten skal utdannes til maksimal produktivitet, eller utdannes først og fremst til å bli gagns mennesker.

Klasseledelse og kunnskapssyn

 

 

Det høres ut som læreren er ille ute og i ferd med å bli utkonkurrert av kunnskapstilfanget på internett. For å avdramatisere kan vi peke på det John Hattie fant i sine metaanalyser, at relasjonen mellom lærer og elev har d=0,72. (Hattie, 2013, 186) For å skape gode relasjoner mellom lærere og elever med en ny elevmasse som kommer inn i skolesystemet, kan det være vi må endre på undervisningsformen og pedagogikken for å imøtekomme dem på best mulig måte.  Med internettilgang trenger vi ikke å bli undervist i fakta. Læreren er ikke selve kilden til kunnskap lenger, den rollen har internett overtatt. Dersom vi skal undervise i fakta eller gi en instruksjon, kan den gis i form av Flipped Classroom.  Slike pedagogiske opplegg blir brukt også i Norge.

It`s not what you know that counts anymore; it`s what you can learn.

(Tapscott, 2009, 127)

Det er her pedagogikken og undervisningen må endre seg. Læreren og undervisningen må dreie seg over mot å lære elevene om hvordan de kan bruke og anvende kunnskapen og fakta de oppdager.  

Tapscott mener vi må gå fra lærersentrert til elevsentrert læring. På denne måten kan vi få frigjort tid til den enkelte elev og gå over til resiprok læring (Hattie, 2013, 302)som har en effektstørrelse på d 0,74. (Hattie 2013, s. 302)

 Same shit, new wrapping?

Tapscott sier at nettgenerasjonen er digitale innfødte, mens utdanningssystemet ligger minst 100 år tilbake. Betyr dette at tavlen skal ut? Nei, men den bør brukes på en annen måte og ikke til distribusjon av rene fakta. Vi har gått over fra krittavle til elektroniske tavler, men dersom vi ikke utnytter teknologien, er vi like langt. Er det verktøyet i seg selv som er verdifullt, eller er det bruken? Verktøyet blir ikke bedre enn det du klarer å bruke det til.

Det er nok dessverre slik i skolen at noen av disse tavlene henger på veggen uten å bli noe særlig brukt, i følge ICILS2013.

 Mye tyder på at det et gap mellom måten nettgenerasjonen tenker på og metodene lærerne bruke.

 

Pc i klasserommet blir ofte framstilt som forstyrrende for læreren i sin undervisning. Det blir en konflikt mellom lærer og elev, en konflikt mellom skole og teknologien. Det er mange bekymringer fra lærere og foreldre fordi vi er usikre på teknologien. Min datter sa her om dagen: “Mor, la meg styre Netflixen for deg, du gjør det så sakte”. Vi må gå over fra at de skal lære av oss til at vi skal lære av dem. Hos arbeidsgivere og i utdanningsinstitusjonene tvinges det nok mer frem en forandring i hierarkiet og pedagogikken fra lærersentrert til elevsentrert opplæring. Vi kan ikke skylde på internett og net gen-elevene - de har kommet for å bli. Vi må gi dem den mest formålstjenlige opplæringen. Det er krevende å implementere ny teknologi i skolen, men vi må snu dette på hodet og la undervisningen, systemet og pedagogikken utvikle seg i takt med teknologien og elevmassen.

Det høres enkelt ut. Hvordan kan vi implementere internett og ny teknologi på en god måte? Som jeg har nevnt i mitt første blogginnlegg, så må vi kjenne til nettgenerasjonen og om hvordan de tenker, hvem de er og hvilke normer og interesser de har. Tapscott gir oss 7 tips (Tapscott, 2009, 148) om hvordan vi kan løse dette.

 

 Skoleledelse

Skoleeier investerer mange penger i trådløst nettverk, pc-er og iPad som arbeidsredskap til lærere i håp om at det skal vise igjen i pedagogikken- og på lærebokbudsjettet. NDLA er en stor satsing på digitale lærebøker. Elevene liker NDLA men i elevundersøkelsen viser det seg at NDLA ikke blir brukt nok i undervisningen. Vi har enda et stykke å gå før den er implementert i opplæringen.

The technology will become successfull only if its alllowed to compete against nonconsumtion, where it surely would be better than nothing.

(Christensen,2011, 85 – 86.)

Skoleeier må tåle kostnadene ved utprøvingen av halvferdige eller uferdige løsninger. Det er bedre å bruke tregt internett enn å ikke bruke internett i det hele tatt. Skolen og lærere har en tendens til å si at IKT-verktøyene ikke er gode nok enda, men ifølge Christensen bør en være åpen for utprøving og halvferdige løsninger.

Skoleeier og skoleledelsen har ansvar for at IKT blir implementert på en god måte og sørge for at dette øker elevens læring. Det kan skorte på interesse og iver blant ledere som tror de har gjort en god nok jobb ved å gi nettilgang og PC-er i buk. Ledelsen kan ha fattet beslutninger som kanskje ikke er rasjonelle nok. Statsviter Are Vegard Haug snakker om at å fatte beslutninger kan omfattes av en grad av usikkerhet, og en setter i gang tiltak på bakgrunn av magefølelse. I dette tilfellet kan det handle om at ledelsen ikke viser den store iveren på grunn av mangelfull kompetanse på IKT.

Evidens er viktig for skoleutviklingen, å gå fra tro til evidensbasert ledelse. Elevundersøkelsen fra mitt fylke viser at spesielt to variabler slår negativt ut: uro i klasserommet og mangel på indre motivasjon. Ifølge Hattie har motivasjon effektstørrelse på d 0,48.   Elevene sier de er interesserte i å lære, men de liker ikke skolearbeidet og de gleder seg ikke til å gå på skolen. Dette kan skyldes at eleven kan føle seg motarbeidet av skolen. Mye av livet til ungdommen dreier seg om internett. I skolesammenheng møter de gjerne en «skolsk» bruk av pc og internett, mest sannsynlig mer begrensende enn de er vant til. Ledelsens hypotese kan være at økt bruk av teknologi kan føre til økt indre motivasjon. Hypotesen må testes for å se om vi satser på «rett hest».

Vi har så absolutt datavennlige skoler i Norge. Til og med andre land er imponerte og begeistret over vår bruk av E-boklæring. Norske skoler vinner priser for innovativt bruk av IKT.  Noen skoler bruker nettbrett for læring og Telemark satser på pedagogisk bruk av IKT.

IKT i skolen er en viktig variabel som ikke må tas bort. Istedenfor å logge av må pedagogikken utvikles og fornyes.

Hva om du banker på døren til rektors kontor og spør: Er skolen vår en 2.0-skole?

 

 

 

 

Litteraturliste/referanser:

Tapscott, Don 2009. Grown up digital. Mc Graw Hill.

Hattie, John 2013. Synlig læring - for lærere. Cappelen Damm.

Hattie, John 2013. Synlig læring. Cappelen Damm.

Christensen, Clayton M. Michael B. Horn & Curtis W. Johnson2010 Disrupting Class. Mc Graw Hill.

 

Videoer:

An open letter to educators:

“An Open Letter To Educators.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 29 Apr. 2015. <https://www.youtube.com/watch?v=-p2pggetoa4>

 A vision of students today:

“A Vision Of Students Today.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 29 Apr. 2015.

https://www.youtube.com/watch?v=dgcj46vyr9o

Bilder:

http://www.edutopia.org/student-centric-education-technology

Kilder:
ICILS 2013

“ICILS 2013: Norske Elever Har Gode Digitale Ferdigheter.” ICILS 2013: Norske elever har gode digitale

ferdigheter. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://iktsenteret.no/aktuelt/icils-2013-norske-elever-har-gode-digitale

ferdigheter#.vg3zana9lcr>

Elevundersøkelsen:

“Elevundersøkelsen 2013-2015.” Udir.no. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015

https://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx

enhetsid=11&vurderingsomrade=6&underomrade=48&skoletype=1&skoletypemenuid=1

Pedagogisk IKT i Telemark

“Pedagogisk IKT i Telemark.” Facebook. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <https://www.facebook.com/digitalskoletelemark>

Nettbrett for læring

“Skriveopplæring På Nettbrett -Kaster Blyanten Og Knekker Lesekoden.” Vimeo. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <https://vimeo.com/109695116>

Innovativt bruk av IKT:

Bibliography“Vinnerne Av Innovasjonsprisen 2015 Er Kåret!” Vinnerne av Innovasjonsprisen 2015 er kåret! N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://iktsenteret.no/aktuelt/vinnerne-av-innovasjonsprisen-2015-er-karet>

E-boklæring:

“«Jeg Hadde Aldri Forventet at Norge Var Så Avansert».” Aftenposten. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/jeg-hadde-aldri-forventet-at-norge-var-sa-avansert-7503615.html#.vgxbwv1viws.facebook>

D 0,74:

home.hib.no/ansatte/shof/powerpoint/synligLering.pptx

Flipped classroom:

“Omvendt Undervisning.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015.

<http://no.wikipedia.org/wiki/omvendt_undervisning>

elektroniske tavler:

“Change Country and Language.” SMART Board – Verdens mest solgte interaktive tavle! N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://smartboard.no/>

NDLA:

“Content.” Nasjonal digital læringsarena -. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://ndla.no/>

Are Vegard Haug:

“Are Vegard Haug.” Are Vegard Haug. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015.

<https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-regnskap-revisjon-og-jus/haug-are-vegard/>

 

 

 

 

 

 

 

Blogginnlegg 1

 Hva er hindringene for god bruk av ikt i utdanningen?

Pc med internettilkobling er selve kjernen til muligheter og utfordringer i skolesystemet. 

Hvordan skal vi utforme og utvikle den digitale skolebenken? For å kunne se hindringene, så må vi skjønne oss på og forstå hvem nettgenerasjonen er. Er vi godt nok forberedt til å ta i mot dem og få ut de ressursene de sitter med gjennom digitale verktøy i opplæringen?

 

Nettgenerasjonen

En ny generasjon har kommet, nettgenerasjonen. De har vokst opp med pc, nettbrett og internett og de skal oppdras av personer som har lært dette i voksen alder. På sett og vis har teknologien blitt «usynlig» eller selvfølgelig.  De snakker ikke om teknologien men bruker den.
De er pålogget hele tiden og det er blitt deres verden. Internettilgangen har gått fra web 1.0 til 2.0. Dette byr på mange muligheter til å involvere seg mer, blir mer effektiv, delta, undersøke ting, diskutere og lære mer. I en verden med ny teknologi blir det lettere å omgås mennesker fra hele verden. Vi får en verdensomspennende ungdomsgenerasjon som stadig blir mer homogen. Det er blitt større likhet blant ungdom. Likheter i oppførsel, holdninger og normer.

Befinner elev og lærer seg på to vidt forskjellige planeter?

                   

 

Jeg snakker her om de 8 normer Don Tapscott forteller om i boka. Han mener internett har vært bra for den unge generasjonen. De er normer som freedom, customization, integrity, collaboration, entertainment, speed og innovation. Normene til Tapscott kan utfordre den tradisjonelle tenkemåten i skolen, der mye er basert at alle følger det samme opplegget. Gjennom disse normene tilegner deg seg gode digitale ferdigheter. Men er det de samme grunnleggende ferdighetene vi har i våre læreplaner?

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne bruke digitale verktøy er kompetansemål som er integrert i alle læreplaner. En hindring kan være hvor mye legger skolen elle lærer vekt på disse kompetansemålene? Vi kan oppleve at elevene ikke er så motiverte for disse ferdighetene. Det angår liksom ikke dem. De har ingen verdi. Motivasjon og verdi henger sammen. John Hattie mener at det må være krystallklart for elevene om hva de skal lære. Jo tydeligere lærer gjør læringsmålene desto mer sannsynlig er det at elevene engasjerer seg. Det er her superlæreren bidrar og møter elevene der de er og skaper en forståelse for hvor viktig disse ferdighetene kan være for fremtiden. Vi kommer ikke bort fra læreplanen og digitale ferdigheter. Senter for IKT i utdanningen gir gode muligheter for å jobbe med utvikling av digitale ferdigheter i skolen.

Et satsingsområde

Hindringene kan oppstå i alle ledd. Skoleeier og ledelsen i skolen kan være en hindring. Det kan være at det ikke er et satsingsområde fra skoleeier eller skoleledelsen sin side. Dersom skoleeier har den digitale skolen som et satsingsområde er det viktig å kartlegge hvor skolen står i forhold til IKT. Å analysere er viktig for å unngå enkle løsninger.  En helhetlig plan er viktig for å unngå for mange ad hoc løsninger. Er skolen klar i alle ledd til skolestart? Har alle passord for å komme inn på nett? Har lærer testet ut det digitale verktøyet i forkant slik at han/hun er godt forberedt til timen? Dersom ikke mister vi tid, og elever kan miste motivasjon og troen på lærer og skolen. Dette skaper ingen trygghet og forutsigbarhet for elev og lærer, og skolen ser ikke dette i en større pedagogisk kontekst. Hattie sier at trygghet, motivasjon og gode relasjoner er av de viktigste faktorene for høy læringseffekt.

Endringer

Folk liker endringer. Gi en gammel mobil eller en gammel skrivemaskin til en lærer, ville han tatt den i bruk igjen? Nei, det tror jeg ikke. Men det å endre seg selv er noe vi ikke liker. Assimilering går greit mens akkomodasjon er mer krevende. Jeg kan nikke og høre på endringene som skal skje, men når det blir min hverdag blir det mer krevende. Hattie snakker om at lærere må være endringsagenter for sine elever og det bør ledere også være overfor sine lærere. Ledere må engasjere og motivere, støtte og oppmuntre slik at lærer kan føle seg trygge og ha mot til å gå utenfor sin komfortsone og prøve nye ting. På denne måten kan en møte velvilje og motivasjon istedenfor motvilje og frustrasjon.

Kompetanse

Kompetanseheving kan bli en hindring dersom skolen ikke har oversikt på hvilke kompetanse lærerne har og hvilke muligheter for påfyll som finnes. Gjennom MOOC (hva er MOOC?) kan lærere øke sin kompetanse innenfor eksempel IKT i Utdanningen. MOOC kan kalles en distruptiv teknologi. Ny teknologi kommer på banen og gammel teknologi tas bort. Den er så banebrytende at eksisterende teknologi blir irrelevant. Dersom skoleeier, ledere eller lærere ikke følger med og har oversikt på hva som skjer av utvikling, vil skolen raskt falle av og ligge etter som kan være med å hindre god bruk av IKT i utdanningen.

 

                                                           MOOC: IKT i læring

En digital virksomhetsplan

Gjennom PULS har skoleledelsen tilgang på et systematisk ikt-verktøy for analyse og oversikt over behov og tiltak.  Det kan bli enklere å få oversikt på prosesser for pedagogisk   utvikling på skolen – en finner ut hvor skoen trykker og setter seg mål for endring og forbedring. Virksomhetsplanen har blitt digital. Er det bare det som har skjedd? Istedenfor at virksomhetsplanen blir liggende i en skuff, så ligger den nå tilgjengelig via en portal på pc-en? Dette kan være en stor hindring og det er nettopp dette som kan være forskjellen på en skole i endring, en skole som utvikler seg med en ledelsesform som bruker PULS for det det er verdt og jobber strategisk og analytisk med endring og forbedring.

Satsing på IKT – bør basere seg på en bevisst analyse av utfordringer knyttet til behov.

Hva er det da som mangler? Hvordan står det til med lærernes kompetanse innen ikt? Hvordan står det til med lærernes evne og vilje til å prøve ut mulighetene i den nye teknologien?

Vi kan ikke gi medisinen før vi har stilt diagnosen. Når diagnosen er stilt så kan vi bestemme type medisin og dosering.

Litteraturliste:

Tapscott, Don 2009. Grown up digital. Forlag Mc Graw Hill
Hattie, John 2013. Synlig læring - for lærerere. Forlag Cappelen Damn

Video:

“MOOC: IKT i LæRing.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 29 Apr. 2015.

https://www.youtube.com/watch?v=9xece7qqgcm&feature=youtu.be

Bilde:

“Nettgenerasjonen Joebower - Google-Søk.” nettgenerasjonen joebower. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. https://www.google.no/search?safe=active&hl=no&rlz=1t4rveb_nono609no611&biw=1366&bih=642&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ei=1-jmvowolkexygpvvikibq&ved=0cacq_auoag&q=nettgenerasjonen joebower#safe=active&hl=no&tbm=isch&q=bill porter cartoon&peek=function(){return this[this.length-1]}&facrc=_

 

Don Tapscott:“Don Tapscott.” Don Tapscott. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://dontapscott.com/>

Iktsenteret:

“Senter For IKT i Utdanningen.” Senter for IKT i utdanningen. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. http://iktsenteret.no/

Boka:

http://socium.ge/downloads/komunikaciisteoria/eng/Grown_Up_Digital_-_How_the_Net_Generation_Is_Changing_Your_World_(Don_Tapscott).pdf

Læreplaner:

“Læreplan i Felles Programfag i Vg1 Helse- Og Oppvekstfag.” Udir.no. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://www.udir.no/kl06/hsf1-01/hele/grunnleggende_ferdigheter/>

John Hattie:

“John Hattie.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/john_hattie>

Mooc:

“Massive Open Online Courses.” MOOC.no. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://www.mooc.no/>

Distruptiv Teknologi:
“Disruptiv Teknologi.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/disruptiv_teknologi>

 Puls:

https://puls.conexus.no/fylke/Membership/login.aspx?ReturnUrl=%2ffylke%2f

 

 

 

Et forsøk på en filosofisk morgenstund i Mandal.

Hei og hopp. Håper dere har en fin søndag. Jeg sitter i huset vårt i Mandal med kaffe og pc. Jeg er gift med en mandalitt og er derfor mye i Mandal i helgene. Vi skal overta gård, skog og traktor og det som måtte følge med et småbruk på Sørlandet. Skummelt og spennende på samme tid. Vil det gå bra? Det vil sikkert gå kjempefint!

Til daglig holder jeg til på Jæren sammen med familie og to hunder. Jeg  er ansatt som rådgiver i opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune. En flott arbeidsplass. Jeg trives J

Er også fortiden en fersk student på en spennende videreutdanning i skoleledelse. Etter tredje søknad lyktes jeg. Yes, tenkte jeg da mailen dukket opp i innboksen, der gikk den igjennom. Jeg ga ikke opp. Jeg ble glad og stolt og det ble mannen min også. Han tar rektorskolen på BI i Stavanger, jobber som avdelingsleder på en videregående skole og har noen års erfaring innen lederskap, i motsetning til meg som har null erfaring. Noen tenker kanskje nå at jeg er heldig som har han å støtte meg til? Ja, du har helt rett, for jeg føler meg heldig som har han å diskutere med. Når han har tid da, og orker å lytte… J Akkurat nå hører jeg lyden av hammeren i andre etasje. Alltid noe som må gjøres. Men det er jo en god avkobling og et helt annet arbeid enn det som er i hverdagen. Det vil si at han er en handyman selv om han er lektor. Han smiler hver gang jeg kommer fra BI samlingene, han sier jeg er så begeistret. Det er et ord han bruker mye om meg. Jeg blir så begeistret for ting. Hmm, hva betyr det? Ja, jeg kjenner meg oppglødd etter samlingene, jeg er sulten på kunnskap, jeg kjenner jeg har lyst å bidra med noe, sette ting ut i livet, helst nå, eller helst i går.

Men stopp en hal, ta en ting av gangen. Min mor snakker ofte om de tre T-er. Ting Tar Tid. Men må det alltid være slik? Jeg er en sånn person som ikke har tid til å vente. Er det en god eller dårlig egenskap? Utålmodig vill sikkert noen si. Ja, det stemmer nok det. Men jeg vet at jeg har blitt litt bedre. Å bli litt mer tålmodig er noe jeg jobber med.

Så, her sitter jeg. Student innen skoleledelse.  Målet er å oppnå grunnleggende kunnskaper om ledelse. Gjennom bloggene ser jeg for meg å trene på å tenke meg som leder. At jeg går ut av min rolle en liten stund og beveger meg ut i et lederperspektiv. Hvordan løfte kvaliteten i klasserommet? Hva kan jeg bidra med der? Hvordan kan vi endre oss og utvikle skolen sammen? En ting er å øke kunnskaper gjennom studiet, men hvordan utføre det i praksis? Jeg kan jo ikke bare kunne? Jeg må også GJØRE! Da kreves ferdighetstrening, mot, styrke og ydmykhet og ikke minst respekt for dem jeg skal lede. Jeg skal også bygge lederskapet mitt basert på den jeg er. Mine svake sider og mine sterke sider.

Så hvem er jeg?