søndag 23. november 2014

Skolen i digital utvikling


Blogginnlegg 2

 Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Hvordan bli en 2.0-skole?


Verden er i stadig utvikling, og den beveger seg inn i et informasjonssamfunn der teknologi og innovasjon har en stadig større betydning.

Sett i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, er eleven gjort om til kunder og læreren til selger. Kunnskapssynet er at eleven lærer for å bli mer produktive. Vitenskapelig kunnskapssyn dominerer. Men vi bør passe oss for å tenke at eleven enten skal utdannes til maksimal produktivitet, eller utdannes først og fremst til å bli gagns mennesker.

Klasseledelse og kunnskapssyn

 

 


Det høres ut som læreren er ille ute og i ferd med å bli utkonkurrert av kunnskapstilfanget på internett. For å avdramatisere kan vi peke på det John Hattie fant i sine metaanalyser, at relasjonen mellom lærer og elev har d=0,72. (Hattie, 2013, 186) For å skape gode relasjoner mellom lærere og elever med en ny elevmasse som kommer inn i skolesystemet, kan det være vi må endre på undervisningsformen og pedagogikken for å imøtekomme dem på best mulig måte.  Med internettilgang trenger vi ikke å bli undervist i fakta. Læreren er ikke selve kilden til kunnskap lenger, den rollen har internett overtatt. Dersom vi skal undervise i fakta eller gi en instruksjon, kan den gis i form av Flipped Classroom.  Slike pedagogiske opplegg blir brukt også i Norge.

It`s not what you know that counts anymore; it`s what you can learn.
(Tapscott, 2009, 127)

Det er her pedagogikken og undervisningen må endre seg. Læreren og undervisningen må dreie seg over mot å lære elevene om hvordan de kan bruke og anvende kunnskapen og fakta de oppdager.  

Tapscott mener vi må gå fra lærersentrert til elevsentrert læring. På denne måten kan vi få frigjort tid til den enkelte elev og gå over til resiprok læring (Hattie, 2013, 302)som har en effektstørrelse på d 0,74. (Hattie 2013, s. 302)

 Same shit, new wrapping?


Tapscott sier at nettgenerasjonen er digitale innfødte, mens utdanningssystemet ligger minst 100 år tilbake. Betyr dette at tavlen skal ut? Nei, men den bør brukes på en annen måte og ikke til distribusjon av rene fakta. Vi har gått over fra krittavle til elektroniske tavler, men dersom vi ikke utnytter teknologien, er vi like langt. Er det verktøyet i seg selv som er verdifullt, eller er det bruken? Verktøyet blir ikke bedre enn det du klarer å bruke det til.
Det er nok dessverre slik i skolen at noen av disse tavlene henger på veggen uten å bli noe særlig brukt, i følge ICILS2013.



 Mye tyder på at det et gap mellom måten nettgenerasjonen tenker på og metodene lærerne bruke.

 

Pc i klasserommet blir ofte framstilt som forstyrrende for læreren i sin undervisning. Det blir en konflikt mellom lærer og elev, en konflikt mellom skole og teknologien. Det er mange bekymringer fra lærere og foreldre fordi vi er usikre på teknologien. Min datter sa her om dagen: “Mor, la meg styre Netflixen for deg, du gjør det så sakte”. Vi må gå over fra at de skal lære av oss til at vi skal lære av dem. Hos arbeidsgivere og i utdanningsinstitusjonene tvinges det nok mer frem en forandring i hierarkiet og pedagogikken fra lærersentrert til elevsentrert opplæring. Vi kan ikke skylde på internett og net gen-elevene - de har kommet for å bli. Vi må gi dem den mest formålstjenlige opplæringen. Det er krevende å implementere ny teknologi i skolen, men vi må snu dette på hodet og la undervisningen, systemet og pedagogikken utvikle seg i takt med teknologien og elevmassen.
Det høres enkelt ut. Hvordan kan vi implementere internett og ny teknologi på en god måte? Som jeg har nevnt i mitt første blogginnlegg, så må vi kjenne til nettgenerasjonen og om hvordan de tenker, hvem de er og hvilke normer og interesser de har. Tapscott gir oss 7 tips (Tapscott, 2009, 148) om hvordan vi kan løse dette.


 

 Skoleledelse


Skoleeier investerer mange penger i trådløst nettverk, pc-er og iPad som arbeidsredskap til lærere i håp om at det skal vise igjen i pedagogikken- og på lærebokbudsjettet. NDLA er en stor satsing på digitale lærebøker. Elevene liker NDLA men i elevundersøkelsen viser det seg at NDLA ikke blir brukt nok i undervisningen. Vi har enda et stykke å gå før den er implementert i opplæringen.

The technology will become successfull only if its alllowed to compete against nonconsumtion, where it surely would be better than nothing.
(Christensen,2011, 85 – 86.)

Skoleeier må tåle kostnadene ved utprøvingen av halvferdige eller uferdige løsninger. Det er bedre å bruke tregt internett enn å ikke bruke internett i det hele tatt. Skolen og lærere har en tendens til å si at IKT-verktøyene ikke er gode nok enda, men ifølge Christensen bør en være åpen for utprøving og halvferdige løsninger.

Skoleeier og skoleledelsen har ansvar for at IKT blir implementert på en god måte og sørge for at dette øker elevens læring. Det kan skorte på interesse og iver blant ledere som tror de har gjort en god nok jobb ved å gi nettilgang og PC-er i buk. Ledelsen kan ha fattet beslutninger som kanskje ikke er rasjonelle nok. Statsviter Are Vegard Haug snakker om at å fatte beslutninger kan omfattes av en grad av usikkerhet, og en setter i gang tiltak på bakgrunn av magefølelse. I dette tilfellet kan det handle om at ledelsen ikke viser den store iveren på grunn av mangelfull kompetanse på IKT.

Evidens er viktig for skoleutviklingen, å gå fra tro til evidensbasert ledelse. Elevundersøkelsen fra mitt fylke viser at spesielt to variabler slår negativt ut: uro i klasserommet og mangel på indre motivasjon. Ifølge Hattie har motivasjon effektstørrelse på d 0,48.   Elevene sier de er interesserte i å lære, men de liker ikke skolearbeidet og de gleder seg ikke til å gå på skolen. Dette kan skyldes at eleven kan føle seg motarbeidet av skolen. Mye av livet til ungdommen dreier seg om internett. I skolesammenheng møter de gjerne en «skolsk» bruk av pc og internett, mest sannsynlig mer begrensende enn de er vant til. Ledelsens hypotese kan være at økt bruk av teknologi kan føre til økt indre motivasjon. Hypotesen må testes for å se om vi satser på «rett hest».

Vi har så absolutt datavennlige skoler i Norge. Til og med andre land er imponerte og begeistret over vår bruk av E-boklæring. Norske skoler vinner priser for innovativt bruk av IKT.  Noen skoler bruker nettbrett for læring og Telemark satser på pedagogisk bruk av IKT.

IKT i skolen er en viktig variabel som ikke må tas bort. Istedenfor å logge av må pedagogikken utvikles og fornyes.

Hva om du banker på døren til rektors kontor og spør: Er skolen vår en 2.0-skole?
 
 
 
 
Litteraturliste/referanser:
Tapscott, Don 2009. Grown up digital. Mc Graw Hill.
Hattie, John 2013. Synlig læring - for lærere. Cappelen Damm.
Hattie, John 2013. Synlig læring. Cappelen Damm.
Christensen, Clayton M. Michael B. Horn & Curtis W. Johnson2010 Disrupting Class. Mc Graw Hill.
 
Videoer:
An open letter to educators:
“An Open Letter To Educators.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 29 Apr. 2015. <https://www.youtube.com/watch?v=-p2pggetoa4>
 A vision of students today:



“A Vision Of Students Today.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 29 Apr. 2015.

Bilder:
http://www.edutopia.org/student-centric-education-technology
Kilder:
ICILS 2013


“ICILS 2013: Norske Elever Har Gode Digitale Ferdigheter.” ICILS 2013: Norske elever har gode digitale
ferdigheter#.vg3zana9lcr>
Elevundersøkelsen:
“Elevundersøkelsen 2013-2015.” Udir.no. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015
enhetsid=11&vurderingsomrade=6&underomrade=48&skoletype=1&skoletypemenuid=1
Pedagogisk IKT i Telemark
“Pedagogisk IKT i Telemark.” Facebook. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <https://www.facebook.com/digitalskoletelemark>

Nettbrett for læring
“Skriveopplæring På Nettbrett -Kaster Blyanten Og Knekker Lesekoden.” Vimeo. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <https://vimeo.com/109695116>

Innovativt bruk av IKT:
Bibliography“Vinnerne Av Innovasjonsprisen 2015 Er Kåret!” Vinnerne av Innovasjonsprisen 2015 er kåret! N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://iktsenteret.no/aktuelt/vinnerne-av-innovasjonsprisen-2015-er-karet>

E-boklæring:

“«Jeg Hadde Aldri Forventet at Norge Var Så Avansert».” Aftenposten. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/jeg-hadde-aldri-forventet-at-norge-var-sa-avansert-7503615.html#.vgxbwv1viws.facebook>
D 0,74:
home.hib.no/ansatte/shof/powerpoint/synligLering.pptx
Flipped classroom:
“Omvendt Undervisning.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015.

elektroniske tavler:
“Change Country and Language.” SMART Board – Verdens mest solgte interaktive tavle! N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://smartboard.no/>

NDLA:


“Content.” Nasjonal digital læringsarena -. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015. <http://ndla.no/>

Are Vegard Haug:


“Are Vegard Haug.” Are Vegard Haug. N.p., n.d. Web. 29 Apr. 2015.

 
 
 
 



 

 

 













Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)