Mutual learning model

Blogginnlegg 3

 

Skolevandring – en støtte i læringsarbeidet eller en overvåking?

Skolevandring.

Skolevandring er et satsingsområde i vårt fylke.  Gjennom et viktig styringsdokument Ledelse for læring er skolevandring et tiltak som skal gjennomføres i de videregående skolene.

På flere skoler har dette blitt en stor utfordring for ledelsen å «selge» inn. Intensjonen når ikke frem og for mange skoleledere har gjennomføring av skolevandring skapt store utfordringer. Intensjonen er å skape læring og pedagogisk utvikling hvor leder skal støtte og oppmuntre, få et innblikk i hva som skjer i klasserommet og på denne måten øke kvaliteten i opplæringen sammen med sine ansatte.  Lærere oppfatter dette budskapet annerledes. De antar dette som overvåking, mistillit, en inngripen i læringsarbeidet, frykt for å mislykkes, manglende tro på at endringer lar seg gjennomføre.

Dette kan skyldes flere ting. Vi har en lang tradisjon i norsk skole hvor læreren er den autonome. Vi kan kalle det Ett talls loven: en lærer, et fag, ett klasserom med full frihet der ingen slipper inn. Utfordringen til skoleledere er å stille krav og avgrense denne friheten som da kan føre til motstand og kulturkollisjon. Denne motstanden kan også ha noe med måten ledelsen kommuniserer denne endringen ut i organisasjonen.

 

Eller kan det skyldes en falsk konflikt? Vi tror vi er uenige men er kanskje ikke det allikevel. Vi må ta bryet med å undersøke og da kan koorienteringsmodellen hjelpe lederen med å undersøke om dette stemmer eller ikke. (Brønn, Arnulf, 2014 fig. 6.1, 152)

Mutual learning model.

La oss «forske» i lys av MLM – Modellen. Modellen kan være et godt verktøy å bruke for å sette situasjonen i et system og reflektere over hva som kunne blitt gjort annerledes fra lederen sin side i kommunikasjonen.

Det som oftest gjøres er at lederen informerer om innføring av skolevandring på et avdelingsmøte uten at de ansatte vet noe særlig om begrepet.  Lederen faller i en felle ved å «makrolede» som vil si å utøve en autoritet uten tilstrekkelig kunnskaper og detaljer om hva som skjer «på gulvet» (Robinson, 2014, 146) Skolevandring står på sakslisten men ingen av lærerne er godt nok kjent med dette ped.utvikl.tiltaket  og vil derfor ikke kjenne et eierforhold. Leder presenterer, informerer og er en budbringer og et talerør fra rektor.  Knut Roald snakker om skoler med manglende skoleutvikling der rektor/skoleleder informerer på denne måten. ( Roald, 2013, kap 1) Mønsteret er lagt og vi vet på forhånd hva som kommer til å skje. Rektor gir rom for spørsmål og kommentarer. Vi vet hvem som tar ordet og som snakker for alle. Vi jobber derfor bare på overflaten og derfor ikke ned i dybdelæring.  Wells læringssyklus  (Roald, 2013, 106)

 "Informasjon er andre sine meiningar og fortolkingar av erfaringar, noko vi hugsar eller gløymer ut frå korleis vi integrerer informasjonen i eigne erfaringar"

                                                                                                                                                    (Roald, 2013,106)

Roald forteller videre at informasjon i seg selv ikke uten videre resulterer i ny forståelse og aktiv utviklingsarbeid. Men først og fremst gjennom kollektiv bearbeiding blir data gjort til kunnskap som er relevant for de utfordringene vi har. (Roald, 2013, 17)

Du får ingen dialog og kommunikasjon er av LQI. Lederen kan også være av den oppfatning og gjennom sin psykologiske verden av sitt behov, sin kulturelle og sosiale normer, verdier, humør og tankesett bruke sin styringsmakt, utøve kontroll og autoritet og ønsker ikke å være ydmyk av redsel for å bli avkledd og miste autoriteten. Leder kan ha tanker om at «jeg har rett og de vil skjønne det til slutt.» «Noen kommer til å tape her men det blir ikke meg!» Leder bruker på denne måten noe Roberta Wiig Berg kaller for bulldoser varianten. Lederen bruker en aggressiv personlighet. ( Brønn, Arnulf, 2014tabell 6.2, 157) Dersom en leder har disse egenskapene og bruker disse lederferdighetene er det fare for å ikke oppnå en konstruktiv dialog som må til for å fremme læring og utvikling i lys av MLM – modellen.

 

 

Re-frame av mutual learning model.

La oss «forske» litt videre og gjøre en Re-frame av samme situason:

For å få undervisningen til å svinge optimalt må vi samarbeide og tenke i ulike dybder og ikke bare på overflaten. Lars Qvortrup sin modell viser kvalitetsarbeid i skolen som forstås om kunnskap og læring på ulike nivå. Vi må gå fra informasjon til kunnskap og deretter løse ut kunnskapen. Målet må være å komme i en dialog som fremmer læring og få til et møte som kjennetegner et kunnskapsutviklende møte. (Roald, 2013, 223) Det samme sier Roberta Wiig Berg og viser til figur 6.5 om at det må ære en balanse mellom å argumentere, reflektere og stille spørsmål for å forstå den andre. Figuren viser størrelsesforholdet mellom spørsmål og argumentasjon. For mye argumentasjon gir enveis kommunikasjon og for mange spørsmål kan føles mer som et avhør. (Brønn, Arnulf, 2014, 163)
 

For å unngå dette kan leder i forkant legge ut informasjon om skolevandring eller link til boka skolevandring. Leder ber dem lese igjennom og bli kjent med begrepet. De skal også forberede seg til neste møte og komme med utfordringer og muligheter som kan øke pedagogisk utvikling i klasserommet. Leder har på denne måten mulighet til å få til mer aktive lærere i møte. De vil få mer eierforhold og har en mulighet for å påvirke, komme med konkrete innspill og sammen med leder komme med mulige løsninger. Leder forflytter seg fra delegasjon til distribusjon og vil da få brukt krafta i kollegiale som er med å danne medskaping. (Roald, 2013, 18,224)

Istedenfor å gi rom for spørsmål eller kommentarer bør leder selv stille spørsmål fremfor forslag. Spørsmål kan være: «hvordan går vi videre med dette?» Leder må tenke forskningsgangen for å få kunnskapsutvikling.

Målet er å komme i balanse med en konstruktiv dialog og prøve å fremme HQI.  Med dette menes å ha evne til å fremme sine egne ideer og samtidig lytte og høre på andres ideer. «Selv om jeg er uenig så er det kanskje noe å lære» Med det forarbeidet som er gjort vil lærerne være bedre forberedt og har tanker og meninger om hva som kan være bra og mindre bra. Målet må være hvordan vi sammen kan finne en skolevandringsmodell som kan passe skolen og våre elever. Målet er tilslutt å komme frem til en løsning alle kan være fornøyd med.

Ledelseferdigheter

Dette forutsetter at leder er kjent med sin egen ledelse ferdigheter. For hva var lederens ord? Skal lederen gå fra den «harde» tilnærmingen til å utøve «snillisme»? Robinson mener at det ikke er svaret, men en åpen-for-læring-tilnærming krever at man tydelig viser sin agenda, og at man i tillegg undersøker andres reaksjoner og synspunkter. (Robinson, 2014, 144)

Dette kan komme frem ved at ledelsetemaet jobber med dette slik at hver leder kan bli bevisst på sine ferdigheter og vet hva han/hun kan bli bedre på. Det må ikke bli slik at lærerne skal bli oppfattet som motstandere og dårlige til å samarbeide men at det også må være fokus på at leder har de personlige egenskapene og ferdighetene som skal til for å kunne utøve god ledelse som fremmer læring.

For at skolen kal kunne utvikle seg sammen med en kultur for kontinuerlig kollektiv kommunikasjon kan Ståstedsanalysen være et godt verktøy for å øve seg på felles refleksjon og la personalet være aktivt med i analysearbeidet.

 

Da vil en verdsette og glede seg over lederoppgavene :-)

 

 

 

Litteraturliste:

Brønn, Peggy Simcic og Arnulf, Jan Kjetil, 2013, Kommunikasjon for ledere og organisasjoner, Fagbokforlaget

Roald, Knut, 2013, Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring, Fagbokforlaget

Robinson, Viviane, 2014, Elevsentrert skoleledelse, Cappelen Damm

 

Video:

"Humor | Virksomhetsstyring." YouTube. YouTube. Web. 10 Mar. 2015. https://www.youtube.com/watch?v=IHr0Z9QbXms.

Bilder:

Wells læringssyklus:

https://docs.google.com/document/d/1LOlxir9vbbqdAOGHo9EKv8-HRe0HUIR4l7TNYwtbARU/edit

Tommy og Tigeren:

"Adult Psychology, Child Psychology, Culture." Chezpinkelephant RSS. Web. 10 Mar. 2015. http://chezpinkelephant.com/misunderstandings-in-communication/.

Lunch:

"Dagens Lunch." Dagens Lunch. Web. 01 Mar. 2015.

http://www.tu.no/lunch/striper/213.

 Kilder:

Qvortrup, Lars:

"An Interactive Image by Web2Bevis." An Interactive Image. Web. 10 Mar. 2015. http://www.thinglink.com/scene/238240643455909888.

 Skolevandring:

"Skolevandring Ved Halbrend Skule." Udir.no -. Web. 10 Mar. 2015. http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Filmer/Filmer-om-skoleutvikling-/Skolevandring-ved-Halbrend-skule/.

"Skolevandring." Skolevandring. Web. 10 Mar. 2015. http://salg.lex.no/artikkel/sv11/skolevandring/.

Roald, Knut:

"Knut Roald." KNUTRO. Web. 10 Mar. 2015. https://www.hisf.no/tilsett/knutroald.

Wells læringssyklus:

http://www.udir.no/Upload/skoleutvikling/4/styre_utvikling_spennet_mellom_kommunestyret.pdf?epslanguage=no

HQI og LQI:

http://www.thehumanfactor.biz/articlesnnews/content/What%27s%20Your%20Communication%20Style.pdf

  MLM - modellen

"Benjamin Mitchell - Using the Mutual Learning Model to Achieve Double Loop Learning." Vimeo. Web. 10 Mar. 2015. https://vimeo.com/30599611.

 

Ståstedanalysen:

"Ståstedsanalysen for Skoler." Udir.no -. Web. 10 Mar. 2015. http://www.udir.no/Utvikling/Verktoy-for-skoleutviklinganalyser/Stastedsanalyse-for-skoler/.

 Distribusjon

 "Distribusjon – Store Norske Leksikon." Store Norske Leksikon. Web. 10 Mar. 2015. https://snl.no/distribusjon.
Delegasjon
"Delegasjon." - Wikipedia. Web. 10 Mar. 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/Delegasjon.
Medskaping

"Tegn På God Praksis." Udir.no. Web. 10 Mar. 2015. http://www.udir.no/Utvikling/Artikler-utvikling/Tegn-pa-god-praksis/3-Utproving-av-ny-praksis-Larende-organisasjoner-i-hverdagen/33-Skape-rom-for-kunnskapsutviklende-fellesskap/.